Norsk Lagotto Klubb ønsker å gjøre deg oppmerksom på nedenstående før du tar ditt endelige valg av oppdretter og valp.
En lagotto kan være temmelig krevende, spesielt som valp. Det er en arbeidshund, med stort aktivitets- og mosjonsbehov, en rase som gjennom århundrer er blitt selektert for sine arbeidsegenskaper mister ikke disse på noen få årtier som familiehund.
Den er lettlært, smart, sta og signal følsom for både mennesker og andre hunders kroppsspråk.
I oppveksten kan den være en utfordring for eieren, med sin oppfinnsomhet.
Søvn er viktig for god helse, forebygging av stress og adferdsproblemer. Valper har et søvnbehov på opptil 20 timer i døgnet. Mange lagotto valper trenger hjelp til å slappe av og roe seg ned, søvnmangel kan oppstå ved f.eks. overstimulering og mange distraksjoner.
Rasen har gjennom generasjoner vært avlet selektivt for sin gode nese, så spor- og søksøvelser er en ypperlig sysselsetting.
Med god oppdragelse og konsekvent håndtering blir lagottoen et flott familiemedlem.
Vi ser at flere reklamerer med at rasen er allergivennlig – vi har ikke noe vitenskapelig holdepunkt for den påstanden, allergier er individuelle og ikke knyttet opp til en hunderase.
Link til mer informasjon om allergi og hund
Når det gjelder pelsstell er det dessverre ikke nok å klippe pelsen ett par ganger i året.
En lagotto røyter ikke to ganger i året slik som mange andre raser, men død underull vil løsne og må kammes/gres ut så det ikke blir liggende i pelsen og danne en filt.
Den må altså kammes og klippes jevnlig, og hår i ørene nappes.
Hvor mye og ofte ørene må nappes, er veldig individuelt. Noen har vide øreganger, noen trange, noen har masse hår i ørene som sitter godt fast, andre lite hårvekst som lett nappes ut. Hvorvidt man skal nappe ørene helt rene for hår, diskuteres. Uansett, så følg med og lukt inn i ørene, de skal ikke lukte vondt.
Det er svært viktig med tilvenning av pelsstell fra første dag da dette er noe som må gjøres hele livet.
Dersom man ønsker å holde hunden kort i pelsen må den klippes helt ned minimum 4 – 5 ganger i året. En «røytefri» hund er ikke uten pelsarbeid!
Når du har bestem deg for at en lagotto er hunden for deg, er det på tide å søke etter valp. Etterspørselen er stor, så det må beregnes ventetid på valp. Tisper har løpetid og kan bli drektige en til to ganger i året, så sannsynligheten for at valpen er leveringsklar når du går ut i ferie er derfor dessverre ganske liten. Du må innrette livet ditt etter når valpen er leveringsklar, ikke omvendt.
Det er ikke alle oppdrettere som lager ventelister, det er jo vanskelig å love bort valp før de er født, før man vet antall og om det i kullet er en valp som passer. Oppdretter kjenner valpene best, og vil kunne matche riktig valp med riktig eier.
Man velger ikke valp etter farge!
Vær trygg på at din valp er best mulig forberedt på resten av sitt liv -spør din oppdretter om helsetilstanden og mentaliteten på foreldredyrene.
– Hva er HD statusen?
– Er foreldredyrene øyelyst i løpet av de siste 12 mnd. før paring?
– Er foreldredyrene DNA testet for BJE, LSD og korthårsgen?
– Er det noen redsler? (f.eks lydberørt; som redsel for skudd, torden, fyrverkeri?)
– Er de sosiale med fremmede, både voksne og barn?
– Er det noe stress hos foreldredyrene? Som ved bilkjøring, alene hjemme?
– Utstillings- og/eller stevneresultater?
Du bør forvente at oppdretter gir deg riktig og god informasjon, og er ærlige når det gjelder både gode og ikke fullt så gode sider ved avlsdyrene. Ingen hund er perfekt, men man vil ikke doble «feil».
Norsk Kennel Klub har en database som heter DogWeb, (link) den er åpen for alle. Her finner du en masse informasjon, som helse- og utstillingsresultater.
Her ser dere noen av de opplysningene dere kan finne i DogWeb.
Denne hunden er HD røntget, øyelyst og sjekket for patellaluksasjon (knær).
I tillegg til HD-statusen (B), ser dere også HD-index, denne hunden har 97 i HD-index, dersom den skal brukes i avl, bør den altså pares med en som har minst 103 i HD-index.
HD-index gir en mye bredere informasjon enn bare ett enkeltindivids diagnose, i og med i at slektninger og eventuelle avkoms resultater også regnes med. Jo flere avkom som er sjekket etter et avlsdyr jo sikrere er indexen. Det innebærer at flest mulig hunder bør røntgen sjekkes, også de som ikke går i avl.
En HD-index på 100 er gjennomsnittet for rasen. Et kull etter to hunder med en gjennomsnittlig HD-index på 100 vil sannsynligvis få en HD-prosent tilsvarende det som er gjennomsnittet for rasen. Alle kombinasjoner bør ha en gjennomsnittlig HD-index på far og mor som er høyere enn 100
(hannens HD-index + tispas HD-index – delt på to – blir høyere enn 100). Du kan lese mer om HD-index her: (link)
Vær klar for å HD røntge hunden din når den er 12 – 18 mnd. og øyelyse ved 3, 5 og 8 års alder.
Grunnen til at man øyelyser mer enn en gang, er fordi noen øyelidelser kan dukke opp i godt voksen alder, som f.eks PRA. Noen øyelidelser kan man avle på, men da mot ett individ som er fri for lidelsen. Andre (som PRA) skal aldri avles på! Link til mer informasjon om øyelidelser (link)
Helsesjekk gjør du ikke bare for din egen hunds ve og vel, men også for å hjelpe oppdretterne i Norge videre i valg av avlsdyr, for at vi skal ha en så frisk rase som mulig.
Det er IKKE BARE avlsdyrene som skal helse sjekkes!
Ikke støtt uorganisert avl (blandinger av lagotto og andre raser) – disse kan ikke påberope seg å få en lagottos egenskaper.
