Lagottoen er en liten til middelstor hund som gir et rustikt inntrykk. Den beskrives som snill, kjærlig og hengiven mot sin eier og at den er lett å trene. Den er en god venn, men også en utmerket vakthund (varsler). Rasen har lite eller ingen aggressivitet mot andre hunder og mennesker. Er vanligivs meget sosial selv om den også kan være noe reservert. Den livsglade og energiske lagottoen er ikke passende for stuesittere, men hører heller ikke til de rasene som krever sykkelmosjon. De elsker lange, frie turer. Finnes det vann eller sølepytter pleier lagottoen å utforske dem – gjerne avrundet med en rask rulletørking i sand eller gress. Til tross for dette er lagottoen som oftest tørr innen en halv time og siden rister de av seg det meste av sand og støv. 

Her kan du lese mer om rasens opprinnelse Om rasen og her finner du ofte stilte spørsmål Vanlige spørsmål

Lagottoen kan være krevende, spesielt som valp. Det er en arbeidshund, med stort aktivitets- og mosjonsbehov. En rase som gjennom århundrer er blitt selektert for sine arbeidsegenskaper mister ikke disse på noen få årtier som familiehund. Den er lettlært, smart, sta og signalfølsom for både mennesker og andre hunders kroppsspråk. I oppveksten kan den være en utfordring for eieren, med sin oppfinnsomhet. At den lærer raskt, gjør også at den lærer seg unoter like raskt. Mange lagottoeiere beskriver sine hunder som sta og bestemte. 

Rasen har gjennom generasjoner vært avlet selektivt for sin gode nese. Det betyr at spor- og søksøvelser er en ypperlig sysselsetting. Med god oppdragelse og konsekvent håndtering blir lagottoen et flott familiemedlem.

 Søvn er viktig for god helse, forebygging av stress og adferdsproblemer. Valper har et søvnbehov på opptil 20 timer i døgnet. Mange lagotto valper trenger hjelp til å slappe av og roe seg ned. Søvnmangel kan oppstå ved f.eks. overstimulering og mange distraksjoner.

Vi opplever at det kan reklameres med at rasen er allergivennlig. Det er ikke noe vitenskapelig holdepunkt for den påstanden. Allergier er individuelle og ikke knyttet opp til en hunderase. Her finner du mer informasjon om allergi og hund Allergi og hund

Når det gjelder pelsstell er det dessverre ikke nok å klippe pelsen et par ganger i året. En lagotto røyter ikke to ganger i året slik som mange andre raser gjør. Død underull vil løsne og må kammes/gres ut så det ikke blir liggende i pelsen og danne en filt. Hunden må kammes og klippes jevnlig og hår i ørene må nappes. Hvor mye og ofte ørene må nappes, er veldig individuelt. Noen har vide øreganger, noen trange, noen har masse hår i ørene som sitter godt fast, andre lite hårvekst som lett nappes ut. Hvorvidt man skal nappe ørene helt rene for hår, diskuteres. Uansett, så følg med og lukt inn i ørene, de skal ikke lukte vondt.

Det er svært viktig med tilvenning av pelsstell fra første dag da dette er noe som må gjøres hele livet. Dersom man ønsker å holde hunden kort i pelsen må den barberes eller klippes helt ned minimum 4 - 5 ganger i året. En «røytefri» hund er ikke uten pelsarbeid.  Her finner du mer informasjon om Pelsstell

Når du har bestem deg for at en lagotto er hunden for deg, er det på tide å søke etter valp. Oversikt over Registrerte oppdrettere som følger klubbens Avlskrav finnes via lenkene. Etterspørselen etter lagotto er vanligvis stor, så det må beregnes ventetid på valp. Tisper har løpetid og kan bli drektige en til to ganger i året, så sannsynligheten for at valpen er leveringsklar når du går ut i ferie er derfor dessverre ganske liten. Du må innrette livet ditt etter når valpen er leveringsklar, ikke omvendt. Det er ikke alle oppdrettere som lager ventelister, og det er vanskelig å love bort valp før de er født. Da først vet man antall valper og om det i kullet er en valp som passer . Oppdretter kjenner valpene best, og vil kunne matche riktig valp med riktig eier. Man velger ikke valp etter farge. 

Vær trygg på at din valp er best mulig forberedt på resten av sitt liv. Snakk med oppdrettere og still spørsmål om helsetilstanden og mentaliteten til foreldredyrene. Aktuelle spørsmål er:

• Hva er HD statusen (HD=hofteleddsdysplasi) ?
• Er foreldredyrene øyelyst i løpet av de siste 12 mnd. før paring?
• Er foreldredyrene DNA testet for BJE, LSD og korthårsgen (les mer under DNA tester
• Er det noen redsler? (f.eks lydberørt; som redsel for skudd, torden, fyrverkeri)
• Er de sosiale med fremmede, både voksne og barn?
• Er det noe stress hos foreldredyrene? Som ved bilkjøring, alene hjemme?
• Hva er foreldredyrenes utstillings- og/eller stevneresultater

Du bør forvente at oppdretter gir deg riktig og god informasjon, og er ærlig når det gjelder både gode og ikke fullt så gode sider ved avlsdyrene. Ingen hund er perfekt, men man vil ikke doble «feil» hos foreldredyr.

Norsk Kennel Klubb har en database som heter NKK Dogweb som er åpen for alle. Her finner du en masse informasjon om NKK-registrerte lagottoer, som eksempelvis helse- og utstillingsresultater samt stamtavler, antall kull mm. 

Ovenfor gis eksempel på noen av de opplysningene som finnes i DogWeb. Den aktuelle hunden er HD røntget, øyelyst og sjekket or patellaluksasjon (knær). I tillegg til HD-statusen (B), ser dere også HD-index, denne hunden har 97 i HD-index. Dersom den skal brukes i avl,  så bør den pares med en hund som har minst 103 i HD-index.

HD-index gir en mye bredere informasjon enn bare ett enkeltindivids diagnose. Her regner man inn slektninger og eventuelle avkommers resultater. Jo flere avkom som er sjekket etter et avlsdyr jo sikrere er indexen. Det innebærer at flest mulig hunder bør røntges, også de som ikke går i avl. En HD-index på 100 er gjennomsnittet for rasen. Et kull etter to hunder med en gjennomsnittlig HD-index på 100 vil sannsynligvis få en HD-prosent tilsvarende det som er gjennomsnittet for rasen. Alle kombinasjoner bør ha en gjennomsnittlig HD-index på far og mor som er høyere enn 100 (hannens HD-index + tispas HD-index – delt på to – blir høyere enn 100). Du kan lese mer om HD-index under Hofteleddsdysplasi og HD-index

Oppdrettere og klubben oppfordrer alle eiere til å HD røntge sine hunder. Vær klar for å gjøre det når hunden din er 12 – 18 mnd.. Videre oppfordres det til øyelysing ved henholdsvis 3, 5 og 8 års alder. Noen øyelidelser kan man avle på, men da mot ett individ som er fri for lidelsen. Andre (som PRA) skal aldri avles på.  Her finner du link til mer informasjon om øyelidelser Øyesykdommer.

Helsesjekk gjør du ikke bare for din egen hunds ve og vel, men også for å hjelpe oppdretterne i Norge. Det gir vesentlig informasjon i valg av avlsdyr, noe som har direkte betydning for at vi skal ha en så frisk rase som mulig.    

Man må være oppmerksom på at uorganisert avl med blandinger av lagotto og andre raser ikke kan påberope seg å få en lagottos egenskaper.

 Lagottoen er en allsidig tur- og treningskamerat. Vil du lese mer om dette, se her Trene med lagotto Klubben arrangerer hvert år aktiviteter som eksempelvis utstilling, agilitykurs, søk/spor mm. Det oppfordres til å snakke med våre Distriktskontakter eller følge med på våre nett- og facebook sider.  

Vi ønsker deg lykke til med valget av hund, og håper du har fått svar på noen spørsmål om lagottoen. Dersom det er mer du lurer på, så snakk med oppdrettere eller ta kontakt med oss i klubben.