Hofteleddsdysplasi  (HD) hos hund er en tilstand der hofteleddet ikke utvikler seg normalt. HD har sin bakgrunn i svært mange forskjellige faktorer, både genetiske og miljømessige faktorer.  Det er en vanlig tilstand hos mange hunderaser, spesielt de store rasene. 

Symptomer kan være halthet eller vanskeligheter med å gå, det kan være stivhet etter hvile og trening. Man kan også se vanskeligheter med å reise seg eller hoppe, og et generelt redusert aktivitetsnivå og livskvalitet for hunden. Dette avhenger av graden av HD. 

Diagnosen stilles ved røntgenbilder som bør tas i 12-18 måneders alder. Diagnosen stilles med gradene A-E, hvorav grad A og B er fri for HD, mens grad C-E er varierende grad av HD. 

Lagottoen er noe disponert for HD. Imidlertid blir alle hunder som går i avl sjekket ved hjelp av røntgen, se Avlskrav

Det er viktig at du røntger din hund selv om den ikke planlegges brukt i avl. Noen oppdrettere har dette som krav, og mange følger det opp med sine valpekjøpere. Dette gir meget viktig fakta i forhold til å ivareta rasens helse fremover og ikke minst ytterligere redusere forekomsten av HD. 

Skrevet av: Inger Handegård

Denne teksten har vi «lånt» da vi synes den er lettfattelig og bra.

HD-index – hvordan virker det?

En HD-index på 100 er gjennomsnittet for rasen. Et kull etter to hunder med en gjennomsnittlig HD-index på 100 vil sannsynligvis få en HD-prosent tilsvarende det som er gjennomsnittet for rasen. For å kunne minske forekomsten av HD i en rase bør alle kombinasjoner derfor ha en gjennomsnittlig HD-index på far og mor som er høyere enn 100.
For at en hund skal få beregnet sin HD-index må den selv være HD-undersøkt. Dersom hunden er den eneste i kullet som er HD-undersøkt og det er få nære slektninger som er HD-undersøkt, vil sikkerheten på hundens HD-index være lav. For alle raser finnes det derfor noe som heter minste sikkerhet (MS). For at en HD-index skal kunne brukes som et hjelpemiddel i avlen, må egensikkerheten (ES) til hunden være minst like høy som tallet for minste sikkerhet. Dette skal jeg komme tilbake til.

HD-index og normalfordelingskurven

Når det gjelder egenskaper som nedarves polygent, slik som HD, er det ikke slik at enten har man gener for HD eller så har man det ikke. Dersom det finnes HD på en rase så er det slik at alle hunder trolig vil ha ett eller flere gener for denne sykdommen. Noen flere, noen færre. Har man en høy HD-index har man trolig få gener for HD, har man en lav HD-index har man trolig mange gener for HD.
Den laveste HD-indexen man kan ha er 70 og den høyeste HD-indexen man kan ha er 130. En stor del av hundene i rasen har en HD-index på rundt 100. Det blir stadig færre og færre hunder desto lavere eller høyere tall for HD-index man finner.
Se normalfordelingskurven over.

Mange hunder i rasen har en HD-index på rundt 100. Svært få har en HD-index på 80 eller 120. Nesten ingen har en HD-index på 70 eller 130.
Se kurven.

For at hunder med en ganske lav HD-index skal brukes i avl, bør de ha mange andre egenskaper som ligger høyt over rasens gjennomsnitt og de bør kun brukes sammen med hunder med svært høy HD-index. Raseklubbene bør vurdere hvor lav HD-index de kan akseptere at en hund som skal brukes i avl kan ha. De hundene med aller lavest HD-index bør trolig ikke brukes i avl – på lik linje med at de minst pene, de minst dyktige, de minst friske og de minst trivelige heller ikke bør brukes i avl…

Index og sikkerhet

HD er en arvbar sykdom, men graden av arvbarhet varierer fra rase til rase. Dette er grunnen til at de ulike rasene har ulik tall for minste egensikkerhet (ES). En hund uten gener for HD kan aldri utvikle HD, men en hund med gener for HD kan utvikle HD dersom også uheldige miljøfaktorer innvirker. Desto flere gener hunden har for HD, desto mindre rolle har miljøet for om hunden skal utvikle HD eller ikke.
For å få en egensikkerhet (ES) som er like høy som minste sikkerhet (MS) for rasen, må hunden ha minst 5 røntgede avkom. For å få høyere egensikkerhet (ES), desto flere røntgede avkom og nære slektninger som er HD-undersøkt, må hunden ha. Høyeste mulige egensikkerhet (ES) er 1, da er den HD-indexen hunden har helt sikker. Men det er ikke mulig å få en egensikkerhet på 1…
For at hunden skal få høyere egensikkerhet (ES) må den stadig ha flere avkom og andre nære slektninger med kjent HD-status.

HD-index i praksis

Oppdrettere og valpekjøpere bør bruke HD-indexen aktivt.

Hovedregelen er enkel: Ingen kombinasjon skal ha en HD-index som er lavere enn 100.

Dersom man har en avlshund som har en lav HD-index, men som ellers har så mange andre positive egenskaper at man ønsker å bruke den i avl, bør partneren ha en høy HD-index, slik at hannens HD-index + tispas HD-index – delt på to – blir høyere enn 100. Da får man avlsfremgang for denne egenskapen/sykdommen.

Dersom en av partnerne har en lav egensikkerhet (ES) på HD-indexen, bør man være spesielt forsiktig og kanskje ha gjennomsnittlig HD-index på kullet som er betydelig høyere enn 100.

HD-index er ikke et endelig tall

HD-indexen i Dogweb regnes ut to ganger i året. Da får alle hunder en ny HD-index. Noen vil få en høyere index – andre vil få en lavere og hunder som akkurat er røntget får sin første HD-index.
Mange lurer på hvorfor valper i ett og samme kull har ulik HD-index selv om ingen av dem er brukt i avl. Da er det slik at hanner har en litt høyere forekomst av HD enn tisper, og en hann som er HD-undersøkt med A får derfor en litt høyere HD-index enn en tispe som er HD-undersøkt med A. Hunder som er røntget i høyere alder enn sine kullsøsken får også en litt annen verdi på sin HD-index enn de som er røntget i ung alder.

Mulige feilkilder

Lav egensikkerhet (ES) er nevnt; en hund med lav egensikkerhet på sin HD-index vil trolig få en endret HD-index etterhvert som flere nære slektninger blir HD-undersøkt.
Kombinerer man to hunder med en HD-index over gjennomsnittet for rasen, dvs. over 100, men der egensikkerheten på begge er lav, kan man få et helt annet HD-resultat på avkommet enn det man håper på.

Importer og hunder med flere reg.nummer; en annen stor feilkilde er hunder som er innlagt i dogweb med flere registreringsnummer eller med ukjente forfedre, dette gjelder importer.

For eksempel kan noen ha brukt en engelsk hund mens den ennå bodde i England. Valpene blir registrert med farens engelske reg.nummer. Så importeres denne hunden til Norge og den får et nytt reg.nummer. De neste valpene etter denne hunden blir registrert med farens norske reg.nummer. Når man ser på denne hannens HD-index i Norge vil man som regel kun se de avkommene som dukker opp når man søker på hannens norske reg.nummer og det er disse som er brukt for å regne ut hannens HD-index.

Enkelte hunder som har flyttet mellom ulike land kan ligge i dogweb med tre-fire ulike registreringsnummer…

Dessverre er det også en del utenlandskeide hunder som registreres med manglende stamtavle i dogweb. Dette kan også gi feilaktig HD-index fordi informasjon om hundene bak i stamtavlen mangler.